Go Fish er et av verdens mest kjente kortspill for barn og familier, og på skandinavisk kalles det gjerne Fiskedammen eller bare Fisk. Navnet «fiskedammen» kommer fra bunken med kort du «fisker» fra når du ikke får kortet du spør etter. Spillet er lett å lære, krever bare en vanlig kortstokk og passer for alt fra små barn til voksne. Her får du hele regelverket, målet med spillet, vanlige feil og en oversikt over hvordan spillet spilles rundt om i verden.
Hurtigfakta
| Antall spillere | 2–6 |
|---|---|
| Anbefalt alder | Fra ca. 4 år |
| Utstyr | Én vanlig kortstokk (52 kort) |
| Spilletid | Ca. 10–20 minutter |
| Mål | Samle flest «bøker» – sett med fire like kort |
| Vanskelighetsgrad | Veldig lett å lære |
| Andre navn | Fiskedammen, Fisk, Hopp i havet (norsk) |
Hva er Go Fish?
Go Fish er et samlespill. Målet er å samle flest mulig komplette sett med fire like kort – for eksempel fire konger, fire åttere eller fire ess. Et slikt sett kalles på engelsk en book («bok»), og på norsk snakker man gjerne om et «stikk» eller et «sett».
Du samler kort ved å spørre de andre spillerne om bestemte kortverdier. Har de kortet, må de gi det fra seg. Har de det ikke, sier de «Go fish!» – og du må trekke et kort fra bunken i midten. Spillet handler dermed både om litt flaks og om å huske hvem som har bedt om hva.
Dette trenger du
Go Fish krever svært lite utstyr, og det er en av grunnene til at spillet er så populært:
- Én vanlig kortstokk på 52 kort (jokerne legges til side).
- To til seks spillere. Spillet fungerer også fint for bare to, men blir mer levende med flere.
- Et bord eller gulv der alle kan sitte rundt bunken.
Fordi reglene er enkle og runden er kort, er Go Fish et populært valg blant kortspill for barn og et godt førstespill for de yngste.
Slik spiller du Go Fish – reglene
Under gjennomgår vi reglene steg for steg, fra utdeling til hvordan du vinner.
Slik deler du ut kortene
Bland kortstokken godt og del ut kort etter antall spillere:
- To eller tre spillere: hver spiller får sju kort.
- Fire spillere eller flere: hver spiller får fem kort.
Resten av kortene legges i en bunke med baksiden opp midt på bordet. Det er denne bunken som kalles «fiskedammen» eller trekkbunken. Spillerne ser på sine egne kort uten å vise dem til de andre.
Slik foregår en tur
Spilleren til venstre for kortgiveren starter, og turen går med klokken. På din tur velger du én motspiller og spør etter en bestemt kortverdi, for eksempel «Har du noen seksere?».
- Har motspilleren ett eller flere kort av den verdien, må hen gi alle disse kortene til deg. Da får du fortsette turen og spørre på nytt – enten samme eller en annen spiller.
- Har motspilleren ingen slike kort, sier hen «Go fish!», og du må trekke det øverste kortet fra fiskedammen.
En vanlig husregel, som også brukes i den norske utgaven, er at du bare får spørre etter en verdi du selv allerede har minst ett kort av. I det klassiske engelske regelverket er ikke dette et krav, men de fleste familier spiller med denne regelen fordi den gjør spillet mer taktisk.
Hva betyr «Go fish»?
Uttrykket «Go fish!» betyr rett og slett «gå og fisk» – altså at du må trekke et kort fra bunken fordi motspilleren ikke hadde det du spurte om. Trekker du tilfeldigvis nettopp den verdien du ba om, får du vise kortet og spille videre. Ellers går turen til neste spiller.
Bøker og hvordan du vinner
Så snart du har samlet alle fire kortene av samme verdi, legger du denne «boken» ned på bordet med billedsiden opp. Med 52 kort finnes det til sammen 13 mulige bøker (ess til konge).
Spillet slutter når fiskedammen er tom og alle har spilt ut kortene sine, eller når alle 13 bøkene er samlet. Deretter teller dere opp: spilleren med flest bøker har vunnet. Løper du tom for kort mens det fortsatt er kort i fiskedammen, trekker du et nytt kort og fortsetter.
Go Fish og «Hopp i havet» – samme spill, to navn
I Norge er Go Fish best kjent under navnet Hopp i havet. Reglene er nesten identiske, men i stedet for å rope «Go fish!» sier man «Hopp i havet!» når motspilleren ikke har kortet. Bunken kalles da gjerne «havet» i stedet for «fiskedammen».
Forskjellene mellom de to er altså først og fremst språklige. Velger du å spille på engelsk med «Go fish!», blir spillet samtidig en enkel og morsom språkøvelse – noe vi kommer tilbake til lenger ned.
Varianter av Go Fish rundt om i verden
Go Fish tilhører en større familie av samlespill som finnes i mange land under ulike navn. Flere av dem stammer fra 1800-tallet, blant annet det amerikanske spillet «Authors» (1861) og det britiske «Happy Families». Tabellen under gir en rask oversikt over de mest kjente variantene og hva som skiller dem.
Sammenligning av varianter
| Variant | Sted / språk | Mål | Særtrekk |
|---|---|---|---|
| Go Fish | Engelsktalende land | Samle bøker (fire like) | Man sier «Go fish!» når kortet mangler |
| Hopp i havet | Norge | Samle sett med fire like | Man sier «Hopp i havet!»; bunken kalles «havet» |
| Fisk / Fiskedammen | Danmark og Skandinavia | Samle sett med fire like | Trekkbunken kalles «fiskedammen» |
| Authors | USA (fra 1861) | Samle sett på fire | Alle kort deles ut – ingen bunke å fiske fra |
| Happy Families | Storbritannia | Samle «familier» på fire | Spilles med spesiallagde kort med figurer |
| Parivariant (Australia/Canada) | Australia og Canada | Samle par (to like) | Du samler par i stedet for fire like |
Liker du enkle familiespill av denne typen, finnes det flere lignende alternativer. Både Gris og Svarteper bygger på samme idé om å samle eller unngå bestemte kort, og passer godt for de samme aldersgruppene.
Vanlige feil og gode tips
Go Fish er lett å lære, men noen misforståelser dukker opp igjen og igjen:
- Å gi fra seg bare ett kort: Blir du spurt om en verdi du har flere av, må du gi fra deg alle sammen – ikke bare ett.
- Å glemme å fortsette turen: Får du kortet du ba om, har du lov til å spørre på nytt. Turen går videre først når du må «fiske».
- Å ikke huske hva andre spør etter: Når en motspiller spør etter niere, vet du at hen har minst én nier. Den informasjonen kan du bruke senere.
- Å legge fra seg ufullstendige sett: Bare komplette bøker på fire kort legges ned. Har du tre like, må du beholde dem på hånden til du finner det fjerde.
Det beste tipset er å følge nøye med på hvilke verdier de andre etterspør, slik at du kan «snappe» kort du vet finnes på et gitt sted.
Go Fish som språktrening
Fordi frasene i Go Fish er så enkle, brukes spillet ofte i engelskundervisning for barn. Setninger som «Do you have any kings?» og «Go fish!» gjentas mange ganger i løpet av en runde, noe som gjør at gloser og tall setter seg naturlig. Spillet trener samtidig tallforståelse, hukommelse og turtaking, og fungerer derfor godt både hjemme og i klasserommet.
Hvem passer Go Fish for?
Go Fish er et av de mest allsidige familiespillene som finnes. Det passer for:
- Barn fra rundt fire år: reglene er enkle nok til at de yngste henger med.
- Familier og bursdager: raske runder gjør at ingen mister interessen.
- To spillere: spillet fungerer fint på tomannshånd, og du finner flere forslag i vår oversikt over kortspill for to.
Trenger du et rolig, sosialt spill uten mye utstyr eller lange forklaringer, er Go Fish et trygt valg for nesten enhver anledning.
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hva er Go Fish?
Go Fish er et enkelt samlespill der målet er å samle flest mulig sett med fire like kort ved å spørre de andre spillerne om bestemte kortverdier. På skandinavisk kalles spillet Fiskedammen eller Fisk, og i Norge er det best kjent som Hopp i havet.
Hvor mange kort deles ut i Go Fish?
Med to eller tre spillere får hver spiller sju kort. Er dere fire eller flere, får hver spiller fem kort. Resten legges i en bunke – fiskedammen – midt på bordet.
Hva betyr «Go fish»?
«Go fish!» betyr «gå og fisk» og sies når motspilleren ikke har kortet du spurte om. Da må du trekke det øverste kortet fra bunken.
Må du ha kortet du spør etter fra før?
I det klassiske engelske regelverket er det ikke et krav, men de fleste familier – og den norske utgaven Hopp i havet – spiller med regelen om at du bare får spørre etter verdier du selv har minst ett kort av.
Hvor mange kan spille Go Fish?
Go Fish spilles best med to til seks spillere. Med færre spillere varer runden lenger, mens flere spillere gir mer uforutsigbare og livlige runder.
