Matematisk sett ser 96 % merkbart bedre ut på papiret enn 92 % – det sier seg selv for alle med et minimum av hoderegning inne. Likevel finnes det titler der den teoretiske tilbakebetalingen ligger godt under snittet i bransjen, men som likevel fortsetter å samle enorme mengder spillere måned etter måned.
Den matematiske prisen for de store pottene
Et casino-spill utstyrt med progressive jackpot-mekanikk sluser en fast andel av hver eneste innsats direkte inn i en felles pott. Denne tekniske oppbygningen spiser ubønnhørlig av den teoretiske tilbakebetalingen i selve grunnspillet, men samtidig åpner det for at summene kan vokse til ti talls millioner kroner. Slike potter samles gjerne opp fra et globalt nettverk der gevinsttabellen er skreddersydd for å bære de ekstremt sjeldne toppgevinstene, noe som gir spillet en helt annen matematisk profil enn ordinære titler.
Lisensierte temaer og høye produksjonsverdier
Går vi tilbake til øyeblikket der et kjent filmstudio eller et legendarisk band lisensierer ut merkevaren sin til en spillutvikler – da flyttes det betydelige summer over bordet. Lisensavgiftene påvirker den økonomiske rammen for prosjektet direkte, og utviklerne henter inn disse faste kostnadene ved å legge seg et hakk lavere i tilbakebetalingsprosent, selv om den audiovisuelle gjennomføringen havner i en helt annen liga.
Mange setter uansett mer pris på et gjenkjennelig lydspor, ekte filmklipp, forseggjorte figuranimasjoner og historiedrevne bonusnivåer enn på et par ekstra prosentpoeng gjemt unna i bakgrunnsmatematikken – det blir litt som å betale ekstra for gode billetter på en konsert.
Krevende bonusmekanikk og komplekse spillesystemer
Man blir støtt og stadig sittende og lure på hvor mye rart det egentlig går an å presse inn på én enkelt skjerm. Når det samtidig ruller ekspanderende symboler, gratisspinn-mekanikker, multiplikatormatriser og tilfeldige minispill – fire tunge elementer som gjerne kjører i parallell – blir det et puslespill av de sjeldne å få den matematiske modellen til å gå opp. Utviklerne må ganske enkelt knipe inn på grunnspillets vanlige utbetalinger for at spesialfunksjonene skal få nok matematisk albuerom.
Tyngdepunktet i spillets oppbygning flyttes fra jevnlige småutbetalinger i grunnspillet over mot de tyngre spesialfunksjonene som utløses sjeldnere.
Man blir bare sittende og følge med på alt som skjer. Dype spill med mange lag krever en omfattende grafisk motor og månedsvis med koding, og det avtrykket havner til slutt på RTP-tallet.
Balansen mellom budsjett og matematikk
Ser man det fra spillstudioets side er produksjonsbudsjettet alltid en begrenset ressurs. Går brparten av utviklingstiden med til grafisk design, merkevarelisenser, lydproduksjon og avanserte kodestrukturer, må det knipes inn et annet sted. En lavere RTP gjør det ganske enkelt mulig for spillet å inneholde visuelle detaljer og unike mekaniske løsninger som standardspill med høyere utbetalingsprosent aldri ville hatt mulighet til å levere.
