Klokkekabal er en av de enkleste kabalene som finnes, og den har fått navnet sitt fordi kortene legges ut i en ring som ligner tallene på en klokke. Spillet krever kun én vanlig kortstokk, passer for alle aldre og er ferdig på noen få minutter. Det spesielle med klokkekabal er at du ikke tar et eneste valg underveis – utfallet er bestemt i det øyeblikket kortstokken er stokket. Her får du reglene forklart steg for steg, slik at du kan legge kabalen riktig hver gang.
Hurtigfakta
| Antall spillere | 1 (kan også spilles på omgang) |
|---|---|
| Kortstokk | 1 standard kortstokk (52 kort, jokere fjernes) |
| Antall bunker | 13 – 12 i en ring og 1 i midten |
| Kort per bunke | 4 |
| Vanskelighetsgrad | Svært enkel |
| Flaks eller strategi | Ren flaks – ingen valg underveis |
| Spilletid | Ca. 5–10 minutter |
| Vinnersjanse | Nøyaktig 1 av 13 (ca. 7,7 %) |
| Egner seg for | Barn, nybegynnere og avslapning |
Hva er klokkekabal?
Klokkekabal, på engelsk kalt Clock Solitaire eller Clock Patience, er en kabal for én spiller. En kabal er et kortspill der du legger kortene etter bestemte regler for å løse en oppgave – i dette tilfellet å sortere alle kortene på riktig plass før spillet tar slutt.
Kortene legges i tolv bunker som danner en ring, akkurat som tallene på en urskive, pluss én bunke i midten. Hver plass på «klokka» hører til en bestemt kortverdi. Målet er å få alle fire kortene av hver verdi på riktig klokkeplass før du har snudd opp den fjerde kongen.
Fordi du aldri velger hvilket kort du snur – kortet du nettopp la bestemmer alltid hvor du henter det neste – er klokkekabal ren flaks. Det gjør den perfekt for barn og nybegynnere, og som en rolig pauseaktivitet.
Dette trenger du
Du trenger bare én ting:
- Én standard kortstokk på 52 kort. Jokerne tas ut.
- Et flatt underlag med god plass, siden kabalen legges ut i en stor ring.
Det lønner seg å stokke kortstokken godt før du begynner. Siden klokkekabal er helt avhengig av tilfeldighetene, er en skikkelig stokking det eneste som avgjør om akkurat denne omgangen kan gå opp.
Slik legger du klokkekabalen
Oppsettet er raskt og alltid likt:
- Stokk kortstokken grundig.
- Del ut étt kort av gangen, med billedsiden ned, i tolv bunker som danner en ring – én for hvert klokkeslett fra 1 til 12.
- Legg den trettende bunken i midten av ringen.
- Fortsett å dele ut rundt og rundt til alle 52 kortene er brukt opp. Da har du 13 bunker med fire kort i hver.
Du rører ikke kortene mens du deler ut, og du ser ikke på dem. Alle ligger med billedsiden ned til spillet begynner.
Hvilken kortverdi hører til hver plass?
Hver plass på klokka representerer én kortverdi, akkurat som timene på en urskive:
- Klokka 1: ess
- Klokka 2 til 10: tilsvarende tallkort
- Klokka 11: knekt
- Klokka 12: dame
- Midten: konge
Med andre ord skal alle fire essene til slutt havne på 1-plassen, alle toerne på 2-plassen, og så videre. De fire kongene hører hjemme i midtbunken.
Slik spiller du – steg for steg
Når kabalen er lagt ut, spiller du slik:
- Snu det øverste kortet i midtbunken (konge-plassen) med billedsiden opp.
- Legg kortet med billedsiden opp under bunken som hører til kortets verdi. En femmer legges for eksempel under 5-plassen.
- Ta nå det øverste kortet som ligger med billedsiden ned i den samme bunken du nettopp la kortet ved, snu det, og legg det under sin riktige plass.
- Gjenta: kortet du akkurat snudde bestemmer alltid hvilken bunke du henter det neste kortet fra.
Snur du for eksempel en dame, legger du den under 12-plassen og henter så neste kort fra 12-bunken. Slik flytter spillet seg rundt klokka av seg selv. Hver gang du snur en konge, legges den i midten, og du fortsetter med det neste kortet derfra.
Når vinner og taper du?
Reglene for å avgjøre kabalen er enkle:
- Du vinner hvis alle 52 kortene havner på riktig plass – fire like i hver bunke – og det aller siste kortet du snur er den fjerde kongen.
- Du taper hvis den fjerde kongen dukker opp før alle de andre kortene er lagt ut. Når alle fire kongene ligger i midten, har du ikke lenger noe nytt kort å hente, og spillet stopper.
Grunnen er at kongen sender deg tilbake til midtbunken. Så lenge det fortsatt er skjulte kort igjen i de andre bunkene når den fjerde kongen snus, går ikke kabalen opp.
Hva er sjansen for å vinne?
Siden du ikke tar noen valg, er klokkekabal et rent lykkespill. Matematisk kan sjansen regnes ut nøyaktig: du vinner bare hvis den fjerde kongen er det aller siste kortet i rekken du snur. Med 13 ulike kortverdier er sannsynligheten for det nøyaktig 1 av 13 – omtrent 7,7 %.
Det betyr at du i gjennomsnitt må legge kabalen rundt 13 ganger for å løse den én gang. Ingen teknikk, rekkefølge eller strategi kan endre dette, for utfallet er fastlåst allerede når kortstokken er stokket. Derfor handler klokkekabal mer om avkobling og flaks enn om å «vinne».
Vanlige feil
Selv om spillet er enkelt, er det noen ting nybegynnere ofte roter med:
- Å hente neste kort fra feil bunke. Du skal alltid hente fra bunken som svarer til kortet du nettopp snudde – ikke fra midten hver gang.
- Å glemme at kongen hører til midten. Konger legges alltid i midtbunken, og derfra henter du neste kort.
- Å bytte om på knekt, dame og konge. Husk: knekt = 11, dame = 12 og konge = midten.
- Å flytte på kort som allerede ligger med billedsiden opp. Kort som er lagt på riktig plass, blir liggende.
Varianter av klokkekabal
Det finnes noen slektninger av spillet som bruker samme klokkeformet oppsett:
- Bestefarsur (Grandfather’s Clock): En helt egen kabal der kortene også legges rundt en urskive, men der du faktisk tar valg og bygger stigende rekker. Den krever strategi og er atskillig vanskeligere enn klokkekabal.
- To-kortstokk-varianten (Eight-Day Clock): Her bruker du to kortstokker (104 kort) og åtte kort i hver bunke. Reglene ellers ligner, men spillet tar lengre tid.
Vil du prøve kabaler med mer å tenke på, finnes det mange gode alternativer. Pyramidekabal blander flaks med litt planlegging, mens edderkoppkabal og FreeCell-kabal er kjent for å være langt mer strategiske. Du finner en oversikt over flere andre kabaler på siden.
Sammenligning
| Kabal | Vanskelighetsgrad | Flaks vs. strategi | Egner seg for |
|---|---|---|---|
| Klokkekabal | Svært enkel | Ren flaks | Barn og nybegynnere |
| Pyramidekabal | Middels | Flaks med litt planlegging | Nybegynnere som vil ha mer utfordring |
| Edderkoppkabal | Middels til vanskelig | Mest strategi | De som liker å tenke seg om |
| FreeCell-kabal | Krevende å mestre | Nesten ren strategi | Erfarne kabalspillere |
Hvem passer klokkekabal for?
Klokkekabal egner seg særlig godt for:
- Barn som skal lære å kjenne kortverdiene og øve på klokka. Spillet er også et fint innslag blant andre kortspill for barn.
- Nybegynnere som vil bli kjent med hvordan en kabal fungerer uten kompliserte regler.
- Alle som vil koble av med en kjapp, rolig omgang på noen minutter.
Er du ute etter en skikkelig tålmodighetsprøve eller noe du kan «mestre», passer en mer strategisk kabal bedre. Men som avslappende tidsfordriv er klokkekabal vanskelig å slå.
Kildehenvisninger
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hvor mange kort bruker man i klokkekabal?
Du bruker én vanlig kortstokk med 52 kort, uten jokere. Kortene fordeles på 13 bunker med fire kort i hver – tolv bunker i en ring og én i midten.
Hvor havner kongene i klokkekabal?
Alle de fire kongene hører hjemme i midtbunken. Det er også her spillet starter, og hver gang du snur en konge, legges den i midten.
Hvordan vinner man klokkekabal?
Du vinner hvis alle kortene ender på riktig plass, med fire like i hver bunke, og det siste kortet du snur er den fjerde kongen. Dukker den fjerde kongen opp før alt annet er lagt ut, er kabalen tapt.
Hvor stor er sjansen for å vinne?
Sjansen er nøyaktig 1 av 13, altså rundt 7,7 % per omgang. Fordi du ikke tar noen valg, kan ingen strategi forbedre oddsen – utfallet avgjøres av stokkingen.
Krever klokkekabal ferdigheter?
Nei. Klokkekabal er ren flaks. Du følger bare reglene for hvilket kort som hentes når, og har ingen beslutninger å ta underveis. Det er nettopp derfor den passer så godt for barn og nybegynnere.
