Sjuerkabal er den mest kjente kabalen i verden og spillet de fleste forbinder med selve ordet «kabal». Du har kanskje lagt den med en fysisk kortstokk ved kjøkkenbordet – eller klikket deg gjennom den på datamaskinen. Denne guiden forklarer reglene steg for steg, hvordan du legger opp spillet riktig, og hvilke strategier som gir deg best sjanse til å få kabalen til å gå opp.
Hurtigfakta
| Type | Kabal (patience) for én spiller |
|---|---|
| Antall spillere | 1 |
| Utstyr | 1 vanlig kortstokk (52 kort, uten jokere) |
| Oppsett | 7 byggestabler, 4 grunnbunker og en trekkbunke |
| Mål | Bygge alle fire grunnbunker fra ess til konge |
| Andre navn | 7’er-kabal, Klondike, Solitaire |
| Vanskelighetsgrad | Middels |
| Teoretisk vinnersjanse | Rundt 82 % (ved gjennomtenkt spill) |
Hva er sjuerkabal?
Sjuerkabal er et spill for én spiller der målet er å sortere en hel kortstokk i rett rekkefølge. Navnet kommer av at kortene legges opp i sju byggestabler når spillet starter. I Norge kalles det også 7’er-kabal, mens det internasjonalt er kjent som Klondike eller rett og slett «Solitaire».
Spillet er et av de mest populære eksemplene på en kabal, altså et kortspill du spiller alene der poenget er å få kortene til å «gå opp» etter faste regler. Sjuerkabal regnes som middels vanskelig: den er enkel å lære, men krever litt planlegging for å løse.
Dette trenger du
Du trenger bare to ting for å spille sjuerkabal:
- En vanlig kortstokk på 52 kort – jokerne legges til side og brukes ikke.
- Litt bordplass til å legge ut kortene i fire ulike områder.
Før du starter bør du stokke kortstokken godt. God stokking gir en tilfeldig utdeling, og det er nettopp tilfeldigheten som avgjør om nettopp dette spillet lar seg løse.
Spillebordet: de fire områdene
For å forstå reglene må du kjenne de fire områdene kortene ligger i:
- Byggestablene (tablået): De sju kolonnene midt på bordet der selve spillingen foregår.
- Grunnbunkene: Fire bunker øverst til høyre – én for hver farge – som du bygger opp fra ess til konge. Her samler du kortene for å vinne.
- Trekkbunken (talongen): Kortene som ble til overs etter utdelingen, lagt med billedsiden ned. Herfra henter du nye kort underveis.
- Avleggsbunken: Kortene du har snudd fra trekkbunken, lagt med billedsiden opp. Det øverste kortet er alltid i spill.
Slik legger du opp sjuerkabalen
Oppsettet er alltid det samme og tar bare noen sekunder:
- Legg ut sju kolonner fra venstre mot høyre. Den første kolonnen får 1 kort, den andre 2 kort, den tredje 3, og slik videre til den sjuende kolonnen som får 7 kort.
- Snu det øverste kortet i hver kolonne med billedsiden opp. Alle de andre kortene ligger med billedsiden ned.
- Til sammen er 28 kort nå i tablået. De resterende 24 kortene blir trekkbunken, som legges med billedsiden ned ved siden av.
- De fire grunnbunkene starter helt tomme.
Reglene i sjuerkabal
Når bordet er lagt opp, handler spillet om å flytte kort mellom områdene etter faste regler. Her er de fire reglene du må kunne.
Grunnbunkene – målet med spillet
Grunnbunkene bygges oppover i samme farge, fra ess til konge: ess, to, tre, og så videre helt opp til konge. Hver av de fire bunkene tar imot én farge (hjerter, ruter, spar eller kløver). Så snart et ess dukker opp, kan det legges som bunn i en grunnbunke. Spillet er vunnet når alle 52 kortene ligger i grunnbunkene.
Byggestablene – bygg nedover i vekslende farge
I byggestablene bygger du i motsatt retning: nedover i verdi og med vekslende farger. Et kort legges på et kort som er én verdi høyere og har motsatt farge. En rød åtter legges altså på en svart nier, og en svart sju på en rød åtter. Du kan flytte ett enkelt kort, eller en hel ferdig sekvens av kort på én gang, så lenge rekkefølgen og fargevekslingen stemmer.
Når du flytter kort slik at et kort med billedsiden ned blir frilagt øverst i en kolonne, snur du det med billedsiden opp. Da kommer det i spill.
Tomme kolonner – bare konger slipper inn
Blir en hel kolonne tømt, kan den bare fylles med en konge – eller en sekvens som starter med en konge. Dette er en viktig regel som påvirker hele strategien, for en tom kolonne er verdifull, men bare nyttig hvis du har en konge klar.
Trekkbunken – hent nye kort
Når du ikke kommer videre med kortene på bordet, henter du nye fra trekkbunken. Det finnes to vanlige måter å gjøre det på:
- Snu ett kort om gangen: Den enkleste varianten. Hvert kort blir tilgjengelig med en gang, og du kan gå gjennom bunken så mange ganger du vil.
- Snu tre kort om gangen: Her legges tre kort opp samtidig, men bare det øverste er i spill. Dette gjør spillet tydelig vanskeligere.
Når trekkbunken er tom, snur du hele avleggsbunken og bruker den som ny trekkbunke. I varianten med ett kort er antall gjennomganger som regel ubegrenset.
Gangen i et spill
Et typisk spill følger denne rytmen:
- Se etter ess og toere som kan flyttes rett opp i grunnbunkene.
- Flytt kort mellom byggestablene for å frilegge skjulte kort – jo flere kort du snur opp, jo flere trekk får du.
- Henter du ikke flere trekk på bordet, snur du et kort fra trekkbunken.
- Fortsett til kabalen går opp, eller til du ikke har flere lovlige trekk igjen.
Strategi og tips
Sjuerkabal avhenger både av flaks og av gode valg. Disse rådene øker sjansen for at kabalen går opp:
- Prioriter å snu skjulte kort. Jo før du får billedsiden opp på de nederste kortene i de lange kolonnene, jo flere muligheter åpner seg.
- Angrip de lengste kolonnene først. De skjuler flest kort, og å tømme dem gir deg verdifull plass.
- Ikke send kort til grunnbunkene for tidlig. Et kort som ligger igjen på bordet, kan fortsatt brukes til å ta imot andre kort. Legger du det opp for tidlig, kan du bli stående fast.
- Ikke tøm en kolonne uten en konge klar. En tom kolonne du ikke kan fylle, er bortkastet plass.
- Trekk bevisst fra bunken. Noen ganger lønner det seg å snu et «ubrukelig» kort bare for å endre hvilke kort som blir tilgjengelige neste gang.
Vanlige feil
- Å legge ess og toere opp i grunnbunkene automatisk, i stedet for å vurdere om kortet trengs på bordet først.
- Å glemme å snu et frilagt kort før man trekker videre.
- Å flytte en konge til en tom kolonne uten en plan for hva som skal bygges videre på den.
- Å gå gjennom trekkbunken på autopilot uten å følge med på hvilke kort som dukker opp.
Varianter av sjuerkabal
Reglene over beskriver den klassiske utgaven, men det finnes flere varianter:
- Trekk ett vs. trekk tre: Den vanligste forskjellen. Ett kort om gangen er lettest; tre kort krever mer planlegging.
- Vegas-varianten: En poengbasert utgave der du «kjøper» kortstokken og får poeng for hvert kort du legger i grunnbunkene. Her er antall gjennomganger av trekkbunken ofte begrenset.
- Gjennomtenkt («thoughtful») sjuerkabal: En teoretisk variant der spilleren kjenner plasseringen til alle kortene fra start. Den brukes mest i forskning på hvor ofte kabalen lar seg løse.
Sjuerkabal sammenlignet med andre kabaler
Sjuerkabal er bare én av mange kabaler. Vil du prøve noe mer utfordrende, kan du se på edderkoppkabal, den logiske FreeCell eller den raske pyramidekabal. Tabellen under viser hvordan de skiller seg fra hverandre.
Sammenligning av kabaler
| Kabal | Kortstokker | Oppsett | Mål | Vanskelighetsgrad |
|---|---|---|---|---|
| Sjuerkabal | 1 (52 kort) | 7 byggestabler | Bygg ess til konge i hver farge | Middels |
| Edderkoppkabal | 2 (104 kort) | 10 kolonner | Bygg komplette sekvenser fra konge til ess | Vanskelig |
| FreeCell | 1 (52 kort) | 8 kolonner og 4 friceller | Bygg ess til konge i hver farge | Middels (krever planlegging) |
| Pyramidekabal | 1 (52 kort) | Pyramide av 28 kort | Fjern kortpar som til sammen blir 13 | Middels til vanskelig |
Sjuerkabal på PC og nett
Mange har møtt sjuerkabal for første gang på datamaskinen. Microsoft la den ved Windows allerede fra 1990 under navnet «Solitaire», og den digitale utgaven gjorde spillet kjent for en hel verden. I dag finnes sjuerkabal i utallige gratisversjoner på nett og som app, der datamaskinen deler ut kortene, holder styr på reglene og lar deg angre trekk.
Historie og opphav
De tidligste nedskrevne reglene for spillet dukket opp i 1907-utgaven av regelboken Hoyle’s Games, under navnet «Seven-Card Klondike». Hvor navnet Klondike kommer fra, er usikkert. En utbredt teori knytter det til gullrushet i Klondike-området i Canada på slutten av 1800-tallet, men det finnes ingen sikre bevis for sammenhengen. I USA har spillet også vært kjent som Canfield, mens det andre steder er kalt American Patience.
Kildehenvisninger
Vanlige spørsmål (FAQ)
Hvor mange kort brukes i sjuerkabal?
Du bruker en vanlig kortstokk på 52 kort. Jokerne tas ut. 28 kort legges i de sju byggestablene ved start, og de resterende 24 blir trekkbunken.
Er sjuerkabal og Klondike det samme spillet?
Ja. Sjuerkabal og 7’er-kabal er de norske navnene på det som internasjonalt heter Klondike. Reglene er de samme.
Går sjuerkabal alltid opp?
Nei. Undersøkelser viser at rundt 82 % av alle utdelinger i teorien lar seg løse dersom spilleren kjenner plasseringen til alle kort. I vanlig spill, der kortene ligger skjult, er vinnersjansen klart lavere og avhenger av både flaks og gode valg.
Bør jeg snu ett eller tre kort fra trekkbunken?
Begge deler er lov. Å snu ett kort om gangen gjør spillet enklere, siden alle kortene i trekkbunken blir tilgjengelige. Tre kort om gangen er den mer utfordrende varianten.
Hva kan jeg legge i en tom kolonne?
Bare en konge, eller en ferdig sekvens som starter med en konge, kan flyttes til en tom kolonne. Derfor bør du ikke tømme en kolonne uten å ha en konge klar.









